BONYTT: Redaktør i 6 år

Da jeg ble redaktør i ”Bonytt” i 1986, hadde jeg allerede vært fast frilansmedarbeider der siden 1980. Foruten å skrive egne artikler, besto en stor del av arbeidet i å koordinere artikkelproduksjon som besto av bilder og artikler som jeg kjøpte inn fra byråer og frilansere, og å bearbeide og kombinere det med egenproduserte fotos, tekst og tegninger, eller med interiører som var bygd opp i atelier. Jobbet også med leserundersøkelser. I 1989 ble «Bonytt” solgt til AS Hjemmet (nå Egmont Hjemmet Mortensen) og redaksjonen slått sammen med tidsskriftet ”Hjem & Fritid”. (Klikk for å forstørre, dra, og bruk Tilbake-knappen)


Jeg bearbeidet teksten til denne boligreportasjen fra en dansk smykkekunstners hjem. De overdådig, dekorerte stuene utgjorde en slående kontrast til de norske furuinteriørene og de minimalistiske arkitektboligene som vanligvis ble presentert i Bonytt.


Artikler om gardiner og andre tekstiler var populære hos kvinnelige Bonytt-lesere. Jeg laget denne artikkelen basert på bilder som jeg valgte ut hos to forskjellige bildebyråer, engasjerte Torill Landa til å tegne ”konstruksjonstegningene”, og skrev selv tekstene.


Jeg var tilstede da B&O lanserte sitt kompakte stereoanlegg i København i 2001. Når hånden nærmet seg det unike anlegget, gled glassdørene automatisk til side og blottla CD-spiller, radio og kassettspiller, samtidig som betjeningspanelet lyste opp. Den andre artikkelen forteller om valg og plassering av kompakte stereohøyttalere med egen subwoofer.


Oversikt over alternative golvbelegg var verdifullt lesestoff for Bonytt-leserne. Med utgangspunkt i 15 bilder av golv belagt med tepper, kort, vinyl og linoleum, identifiserte jeg golvbeleggene og skrev en nøktern, informativ tekst til hvert bilde.Kollega Beathe Slipher hadde valgt ut bildene.


Selv om roboter ikke har gjort sitt inntog i boligen, blir vi daglig oppvartet av minst 50 tjenende ånder: Komfyren, mikrobølgeovnen, oppvaskmaskinen, kaffetrakteren, fryseren, røykvarsleren, barbermaskinen, drillen, vekkerklokken og vaffeljernet. Denne oversiktsartikkelen fra 1990 forteller hvordan hele boligen kan automatiseres ytterligere.


Jeg laget denne boligreportasjen hjemme hos arkitekt Jens Bjørneboe (alle sønner i slekten het Jens). Han hadde innredet leiligheten med berømte Alvar Aalto-møbler, digert spisebord, cembalo (klaverets forløper), og høyttalere som spilte opera i alle rom. På kvelden sørget lysekroner, kandelabre og lysestaker for belysningen. Terje Agnalt fotograferte.


Da jeg skrev oversiktsartikkelen ”De nye lyskildene” i 1989, var mange nye, strømsparende pærer kommet på markedet. ”Bo i nytt lys”-artikkelen handler om norsk belysningslyskultur og viser hvordan et interiør kan totalforandres med annerledes belysning.


Mange drømmer om å senke legemet ned i et boblebad med jetstrøm og frådede luftbobler. De fleste velger et rimelig hjørneboblekar til badet. De fleste hjørnekar er fine plaskedammer for barna, men for korte og grunne for voksne. Dype, smale kar er mye bedre. Jeg skrev denne guiden til boblekarkvalitet. Turid Ousland tegnet.


Denne romantiske bondegården ligger i Østerrike, ni mil fra Wien. Jeg kjøpte den tyske reportasjen fra et bildebyrå, og oversatte og bearbeidet teksten. Den sommerduftende idyllen var hjem for mor, far, tre tenåringssønner, en to år gammel ”attpåklatt”, en kanin, en gås, en hund, en sau og 20 høner.


Industridesigneren Luigi Colani har gitt form til mange futuristiske produkter. Selv kalte han det bio-design. Colani formga alt fra jumbojeter, supertankere, tog og biler, til sofaer, solbriller, tannbørster, kameraer og datamus. Jeg har oversatt og bearbeidet originalteksten.


Dette badet beslaglegger bare fire (!) kvadratmeter. Selv en liten leilighet kan romme et storslagent bad som bringer tankene hen på en luksusdamper på cruise! Baderomsmøblet er snekret etter mål. Veggene er kledd med marmorfliser. Bildet ble kjøpt fra et bildebyrå. Jeg skrev teksten.


Datateknologien har overflødiggjort mange av kultobjektene i denne artikkelen fra 1988, men designklassikerne lever videre som verdifulle samleobjekter. Inger Ystgaard og Turid Wiggen valgte møblene, mens jeg plukket ut det øvrige utstyret og skrev teksten. Jon Halvorsen fotograferte.


Med rett blanding av forskjellige slags lamper kan rommets funksjon og stemning lett endres. Artikkelen ”Lyslek” viser og beskriver hvordan. Bladet inneholdt også en ”Lampeguide” med over 50 lamper for forskjellig behov. Jeg skrev artikkelen sammen med kollega Tone Solheim etter å ha kjøpt bildene fra et bildebyrå.


Moderne peisinnsatser forvandler vakre peisbål til brenselseffektiv, ikke-forurensende varme. Jeg valgte ut 17 peisovner og -innsatser, innhentet bilder og skrev beskrivende tekster med priser og annen nøkkelinformasjon. I samarbeid med frilanseren Heidi Venæs og tegneren Anne Gutu skrev jeg en guide til elektrisk boligoppvarming i samme nummer av Bonytt.


Store tv-er er så dominerende at de truer menneskelig samvær. En liten skjerm er et bedre valg for de som foretrekker et diskret tv-apparat til stua, en ekstra tv til soverommet eller hytte-tv til ferien. Her har jeg skrevet en guide til små tv-apparater og plukket ut de beste fra forskjellige tester. Frode Larsen tok bildene.


For 390 år siden bygde bureiseren Hans Olsen Aasen den første gården på stedet som senere skulle bli Røros. Aasen oppdaget også ”den glimtende steinen” (kobberet) som skulle bli grunnlaget for bergstaden. Fotograf Roar Øhlander og Tone Solheim laget reportasjen som jeg skrev sammen med Tone.


For å kunne publisere hageartikler i Bonytt tidlig på våren, kjøpte jeg tematiske fotos fra et bildebyrå. Deretter ba jeg hagearkitekt Dorte Gjefsen og illustratør Unni Brakestad om å lage fire alternative utforminger av samme hage. Et foto av en hage med støyskjerm er utgangspunkt for denne artikkelen. Samme konsept ble brukt i en rekke artikler.


Skagenhuset til den norskfødte maleren Peter Severin Krøyer og hans vakre kone Marie var møtestedet når den nordiske kunstnerelite oppholdt seg i Skagen i 1890-årene. Bent Hardervig hadde laget reportasjen. Jeg oversatte og bearbeidet den for Bonytt.


I 1970-1980-årene ble norske hjem invadert av en rekke nye lyd- og bildeapparater. Noen nøyde seg med enkle kassettradioer, men musikkelskerne forlangte bedre lyd. Denne artikkelen fra 1988 viser utvalgte lydanlegg til mellom 10 000 og 100 000 kr. Fagkonsulent Olav Flugsrud satte sammen anleggene, Frode Larsen fotograferte og jeg skrev artikkelen.


Gjør det selv-artikler var populært Bonytt-stoff. Danske Per Dalsgård laget en rekke slike artikler til Bonytt, som jeg oversatte, bearbeidet og tilpasset.