Nye BONYTT: Alt til boligen

I dag tilbyr de fleste medier forbrukerstoff for å holde takt med nordmenns økende konsum. Slik var det ikke i 1980 da jeg begynte å skrive i “Nye Bonytt” (senere ”Bonytt”). Leverte en forbrukerartikkel i (nesten) hvert nummer av bladet i 6 år, og engasjerte tegnere til å illustrere artiklene. Utviklet også spesialbilag som ble produsert av frilansere. (Klikk for å forstørre. Dra, og bruk Tilbake-knappen)


En sommer skulle jeg passe noen store papyrus- og bambusplanter i en venns leilighet. Plantene ble straks angrepet av en million spinnmidd. Jeg forsøkte å stanse angrepet med Rotheon fra Olsens Enke (godt navn for en giftselger), marihøner, luseknekker, grønnsåpe og rovmidd. Alt var fåfengt, helt til jeg ble anbefalt om å legge de middbefengte plantene i fryseren. Men da oppsto et annet problem… Knut Westad tegnet.


Da vannsengen kom til Norge i 1984 plasket jeg uti og skrev min første vannseng-artikkel i Nye Bonytt. I 1987 fulgte jeg opp med denne artikkelen. Da var vannmadrass blitt obligatorisk i fedrelandet. Vannseng var spennende og morsomt, men upraktisk når samboeren hadde en urolig natt og dønningene slo. Da hjalp verken algemiddel eller vinylrens. Men moro var det. Anne Gutu tegnet fantasirike vannsengmodeller.


Trådløs telefon er praktisk, men under telemonopolet var den eneste tilgjengelige modellen både klumpete og kostbar. I 1987 skrev jeg en artikkel som fikk mange Bonytt-lesere til å kjøpe trådløs telefon i England. Artikkelen forklarte hvordan slike telefoner kunne tilpasses det norske telenettet. Da ble jeg anmeldt for å ha oppfordret for oppvigleri (Straffelovens § 140). Anmeldelsen ble henlagt. Året etter ble telemonopolet opphevet.


Den som fulgte tipsene i denne artikkelen, kunne legge seg langflat i fluktstolen sommeren 1988 og la datastyrt automatikk overta plenvanning og annet hagestell. Oversiktsartikkelen som jeg laget, anbefalte over 40 hageprodukter basert på testresultater fra forskjellige kilder. Anne Gutu tegnet.


Jeg utviklet konsept til Bonytt-bilagene. Dette Bo-finansbilaget fra 1984 ble skrevet av Lille Rakvåg og Lars Aarønæs, mens Iben Sandemose illustrerte. Bonytt publiserte flere slike bilag med forskjellige temaer.


Hvert år klemmer 60 000 barn fingeren i døra, putter kneipbrød i nesa, drikker lut eller frostveske, spiser vaskepulver eller gullregn, eller behandles for andre hjemmeulykker. Denne artikkelen fra 1895 forteller hvordan boligen kan innrettes for å unngå ulykker. Jeg skrev teksten. Anne Gutu laget tegningene.


Ser tyven ut som en tyv, hvordan kommer han seg inn i boligen, når skjer innbruddene, og hva stjeler han? Denne artikkelen fra 1985 gir konkrete råd om hvordan du kan sikre boligen, hva det koster og hvor mye du kan spare i forsikring. Rutt Løkke tegnet.


Bonytt publiserte flere spesialbilag med forskjellige temaer. Jeg hadde utviklet konseptet til bilagene. Lille Rakvåg og Lars Aarønæs skrev dette 8-siders bilaget om boligforsikring fra 1984. Iben Sandemose illustrerte.


Det er gjerne mannen i huset som passer grillen. Barna blir satt til å tre pølser på spidd, mens mor blir sendt inn på kjøkkenet for å lage salat. Bør du velge kull, gass eller elektrisk, hvor stor bør den være, er trekull eller briketter best, og hvordan bør du grille for å få best resultat? Her er svarene! Jeg skrev artikkelen i 1982. Odd Andersen laget tegningene.


Det er ikke morsomt å komme hjem fra ferien når plena er overgrodd, potteplantene på dødens rand og kjøkkenhagen likner et uår i Etiopia. Denne oversiktsartikkelen forteller hva du bør gjøre før du drar på sommerferie, og hvorfor du bør gi naboen en klem. Jeg skrev teksten. Anne Gutu illustrerte.


Boken ”Oppe først og sist i seng” fra 1985 handlet om husarbeidets historie og teknologi: I 1940 hadde 25 prosent av husene innlagt vann, 50 prosent innlagt strøm til lys, 20 prosent strøm til matlaging og 4 prosent strøm til oppvarming. I 1960 hadde 15 prosent kjøleskap. Hvor mange elektriske apparater har din bolig? Artikkelen tok utgangspunkt i boken. Bildene kom fra flere kilder.


En luftfukter kunne gjøre undere med inneklimaet når lufta kjentes knusktørr, tapetet sprakk, og gamle LP-plater spraket statisk gjennom høyttalerne. Denne artikkelen fra 1986 beskrev forskjellige luftfuktertyper, men anbefalte lavere romtemperatur som det beste middel mot knirkede tørr luft. Anne Gutu tegnet.


Hva kan temperere rødvinsflasken på 0,5, bake poteter på 3, koke maiskolber på 4, brokkoli i ostesaus på 7, og kylling på 10 minutter? Jo, det er nordmenns beste prevensjon mot brødskivemiddager – mikrobølgeovnen! Denne artikkelen fra 1983 beskriver hvordan den virker og mine egne erfaringer med mikrobølger i kjøkkenet. Anders Kaardahl tegnet.


Her er kortfattede, konkrete råd om hvordan du bør beise, male eller lakkere treverk, plast eller metall som er malt tidligere: Vinduer, dører, grunnmur, takrenner og rekkverk. Jeg hadde skrevet om maling og beising av ubehandlet treverk i en annen artikkel. Illustrasjoner ved Anne Gutu.


Da jeg skrev denne artikkelen i 1986, var gode stereoanlegg tilgjengelig for de fleste, men fullblods hjemmekino var definitivt en luksus. Jeg valgte ut apparatene til den 230 0000 kroners hjemmekinoen som Bonytts interiørarkitekter bygde i sitt atelier, og de gode lyd- og bilde-produktene til ”folkelig pris” i de påfølgende to artiklene.


Bilde på et blunk fra et digitalkamera er ingen nyhet for oss som tidligere har brukt utløseren på et Polaroid-kamera: Z-z-z-o-o-m, klikk, flæs-s-sj, b-r-r-r-pppp freste kameraet og spyttet ut et matthvitt bilde innpakket i plast som sekunder etterpå ble forvandlet til et strålende foto. Denne artikkelen fra 1983 er illustrert av Anders Kaardahl.


Dette er den aller første artikkelen om sentralstøvsugere etter at de ble tilgjengelige i Norge i 1993. Mange husbyggere bygde lydløse sentralstøvsugere inn i veggen. Min artikkel forteller også om de andre støvsugertypene. Fordelen med vanlig støvsuger, er at den bråker så fælt at hele familien kan høre at du gjør huset rent! Anne Tove Vestfossen laget tegningene.


Tilbudet av TV-kanaler var svært begrenset da jeg skrev denne artikkelen i 1982. Da jeg kjøpte min første 16-tommers TV fra Sony, viste den 15 kanaler – alle med NRK1! Svenske kanaler fikk jeg ikke inn. Artikkelen forteller om utviklingen av TV-teknologien og anbefaler noen små TV-apparater med høy score i forbrukertester. Odd Andersen laget tegningene.