Telecom Revy: Fagartikler

Jeg hadde lang erfaring med fagartikler om telekommunikasjon da jeg begynte å skrive for ”Polyteknisk Revy”, ”Telecom Revy” og senere ”Ukeavisen Telecom” (1992-2002). (Klikk for å forstørre, dra, og bruk tilbakeknappen)


Artikkel fra seminar om bransjeblanding fra 2001. Nettleverandørene syntes at innholdsleverandørene var for trege til å tilby attraktive nettjenester. Telenor hadde begynt å kjøpe seg inn i Canal Digital, TV2, A-pressen og andre innholdsleverandører. Innholdsleverandørene syntes på sin side at de fikk for dårlig betalt. – Når 50 prosent har bredbånd, vil også innholdsleverandørene få betalt, mente Erik Nord fra Telenor Broadband. Han fikk ikke rett. I 2001 skiftet ”Telecom Revy” navn til ”Ukeavisen Telecom”.


Et digitalt dashbord er en portal inn til bedriftens systemer som samler og presenterer det viktigste. Her forteller Microsoft Norges direktør Ole Morten Sættevik om en løsning fra Telenor Integra som løpende viser nyhetsoverskrifter, e-post, kalender, interne meldinger, arbeidsoppgaver, salgsstatus, ordrereserver, planleggingsverktøy og budsjett på ett og samme sted.


Når Staten i 2000 begynte å planlegge nytt, mobilt nødnett (Tetra-nett) for blålys-etatene, ba Justisdepartementet alle interesserte leverandører om å bygge pilotinstallasjoner for egen kostnad. Planleggingen av nødnettet var en komplisert affære.  Hele sju departementer deltok i styringsgruppen. Nødnettet er blitt  kraftig forsinket. Det skal stå ferdig utbygd i 2015.


Zip-plater, de tykke diskettene med 100 eller 250 MB kapasitet, fungerte utmerket som back up i år 2000. Jeg testet hvor lang tid sikkerhetskopieringen tok med forskjellige Zip-stasjoner. Etterpå ba jeg ba en romantisk venninne om å ivareta ekstern lagring. Hun la de blå platene blant blonder og silke i sin undertøysskuff. Bedre kunne de ikke ha det.


Telenor Installasjon vokste seg stadig større med installasjon av telenett og kontroll av elektriske anlegg. I februar 1999 hadde firmaet 5200 ansatte. Året etter skiftet selskapet navn til Bravida og ble fusjonert med svenske BPA. Etter flere oppkjøp, startet nedturen og masseoppsigelsene. Installasjon er en turbulent bransje.


IBM lanserte Shark, verdens største lagringsserver, på en pressekonferanse i New York sommeren 1999. Behovet for datalagring var i rask vekst. En representant for Amandeus, verdens største reservasjonssystem for flyreiser, fortalte at de behandlet 55 millioner transaksjoner i døgnet. Amandeus’ sentrale datalager rommet14 terrabyte, og vokste med 30-40 prosent i året. Shark kunne alene romme over 11 terrabyte, men det var i 1999.


I 1999 konkurrerte flere tele- og dataselskaper om å lage digitaliserte hussentraler. Billige PC-baserte sentraler tilbød en rekke nye tjenester, men hadde mindre kapasitet enn sentralene fra teleleverandørene Ericsson, Alcatel, Nortel og Siemens. Priskrigen bidro til at også småbedrifter kunne skaffe seg avanserte hussentraler.


Mange firmaer satte bort (outsourcing) telefonsalg og kundebehandling til eksterne callcentre. I denne artikkelen fra 1999 forteller Direkte Respons Senteret i Oslo blant annet hvordan de jobber med å systematisere og registrere informasjon for å kunne betjene kundene best mulig.


I takt med et voksende datalagringsbehov, oppsto alternative lagringsteknologier. Suksessbedriften Network Appliance tilbød enkle NAS-servere (Network Attached Storage) som bare kostet en femtedel av den mer kompliserte SAN-teknologien (Storage Area Network) som ble tilbudt av EMC2 og IBM.


Næringslivet lagrer stadig mer data, og behovet for lagringskapasitet øker kraftig hvert år. EMC2 er verdens største leverandør av lagringssystemet SAN som brukes av flere av Norges største bedriftter. Våren 1999 inviterte de til lansering av sitt nyeste lagringsnettverk i London.


Digitalisering av hussentraler begynte like før århundreskiftet. Da installerte et firma de første fire PC-hussentralene (UnPBX) i Oslo og Trondheim. I dag møter vi slike sentraler over alt, når talermenyer ber oss om å taste 1 eller 2 for å gå videre, eller automatisk sender oss til en bestemt kundebehandler når den oppdager hvilket nummer vi ringer fra.


Det amerikanske selskapet Forté Software inviterte til presseseminar i London. Der presenterte de sine automatiserte programverktøy. Nettbutikken Amazon.com brukte Forté til å koble kundens nettbestilling til leverandørens lager og distribusjonssystem, American Express brukte det til bestilling av kredittkort, mens Marriott utnyttet Forté til å reservere hotellrom. Forté Norge leverte hovedsakelig løsninger til bank og forsikring.


Norge var et foregangsland for ISDN. Våren 1999 hadde 225 000 nordmenn koblet seg til ISDN-linjer med ”lynrask” 64 kbps nedlastingshastighet. Jeg testet installasjon av tre ISDN-adaptere. To fungerte uten problemer, men det tredje var besværlig.


I februar 1998 kunne 26 banker tilby regningsbetaling via nettet, og få måneder senere skulle ytterligere 40 nettbanker lanseres. Med nettbank kunne pengene overføres på dagen, men dermed gikk bankene glipp av floatinntekter. Bankens rentegevinst ved å sitte på pengene i 1-4 dager under overføringen hadde vært formidable, selv om tapet utgjorde småpenger for bankkundene.


Økende utbredelse av Internett og intranett førte til en sterk salgsvekst av Unix-servere i 1998. Det var også kraftig vekst for Windows NT-servere. Driftssikkerhet for bedriftenes ”livsviktige” applikasjoner var avgjørende for valget. Ingen solgte så mange servere som HP.


Egne administrasjons- og overvåkningsprogrammer som HP OpenView kan sørge for at nettverket jobber stabilt og optimalt. HP inviterte til seminar i Boston for å fortelle hva de kunne by på. HP solgte OpenView-løsninger for syv milioner kroner i 1998. 150 norske kunder brukte denne programvaren til å styre sine nettverk.


I 1998 åpnet ICA telefon- og nettbutikken ”ICA rett-hjem”, og Rema 1000 fulgte hakk i hæl med sin ”Rett hjem”. Begge distribuerte dagligvarer på døren få timer etter bestilling. Da ”Rett hjem” åpnet, brøt systemet sammen pga. den store trafikken. Etter forholdsvis kort tid la imidlertid både ICA og Rema ned virksomheten. Nå er det bare noen mindre nettbutikker som tilbyr dagligvarer. Også de kaller nettbutikken ”Rett hjem”.


Våren 1998 kunne mobilprosessorer endelig hamle opp med stasjonære PC-er. Jeg testet 10 bærbare med 166-266MHz MMX-prosessor. Budsjettvinneren fra Toshiba hadde 166MHz prosessor, 16MB RAM, 12-tommers skjerm, og 2GB harddisk og kostet 10 600 kroner pluss moms. Råtass-prisen gikk til en Compaq Armada med 266MHz prosessor, 64MB RAM, 13-tommers skjerm og 5GB disk til 46 000 kr pluss moms. (I juni 2011 kom en bærbar-harddisk med 1TB (terrabyte) kapasitet.)


Tittelen ”Insektsommer” henspiller på den svermen av skadedyr og trojanske hester som invaderte PC-ens mange smutthull sommeren 1998. Internetts velsignelser var ny for de fleste, og nå fikk vi også oppleve nettets skyggesider. Programleverandørene distribuerte lappesaker og feilfikser i fleng, men skadedyrene ga seg ikke.


Oslo Taxi tok tidlig i bruk avansert data- og telekommunikasjon for å fylle drosjene raskere, redusere tomkjøring, øke inntektene og forbedre kundeservicen. Jeg skrev denne reportasjen om drosjenes nye digitale hussentral fra Alcatel, som i 1996 var blitt tilkoblet en datasentral med forbindelse til Oslo Taxis finanssystem og mobilterminaler med GPS i drosjene.


I 1997 lanserte Telenor Dolphin en datatelefonipakke som gjorde automatiske oppslag i vanlige kunderegistre som f.eks. SuperOffice. Når en kunde ringte inn, viste skjermen hos kundeservice både kundekort med navn og adresse, samt opplysninger om produkt, abonnement eller faktura.


Å beskrive et bilde med ord er omstendelig. Relasjonsdatabasen IBM DB2 Universal Database kan automatisk klassifisere tekst, bilder, video, lyd, tid, og tredimensjonale objekter – og finne dem igjen. DB2UB kan altså søke etter objekter med spesielle former og farger, og f.eks. finne bilder som likner på andre bilder. I 2011 har både Google Picasa og Facebook fått slike muligheter.


Stadig flere selgere brukte bærbare PC-er på kundebesøk. Artikkelen beskriver de tre konkurrerende salgsverktøyene Vega, ProSalg og SuperOffice. I 1997 kunne bare Vega bruke mobilkommunikasjon til å oppdatere kundedata direkte mot kundedatabasen.


I 1997 begynte stadig flere firmaer å sette bort (outsourcing) telefonsalg og kundestøtte til eksterne callcentre. Et storforlag engasjerte Direkte Respons Senteret i Oslo, et av Norges største callcentre, til å selge lærebøker til alle landets grunnskoler. Det var spesielt!


Høsten 1997 var 43,3 millioner vanlige modem i bruk i Europa, 3,6 millioner hadde ISDN, 510 000 ADSL (bredbånd) og 320 000 kabelmodem. Internett var i eksplosiv vekst og behovet for raskere linjer økte. På en pressekonferanse i Paris lanserte 3Com og CS Telecom teknologi som økte kapasiteten i teleselskapenes nett.


Tele- og datakommunikasjonskurs var populære på slutten av 1990-tallet, og det aller første nettbaserte kurset ble lansert samtidig med at denne artikkelen ble publisert i november 1997. Artikkelen gir status for kommunikasjonskursene hos de syv største arrangørene.


I 1997 åpnet Telenor og Canal Digital verdens første digitale TV-sendinger via satellitt og parabol. De planla en rekke interaktive tjenester. Nokia lanserte samtidig sin digitale TV-mottaker for parabol. Deretter skulle det gå 10 år før det digitale bakkenettet åpnet i Norge.


Våren 1996 var flere banker i ferd med utvikle Norges første nettbanker. I Oslo jobbet Landsbanken og Kredittkassen med en løsning, mens Novit i Trondheim utviklet et annet system for Fokus Bank, Gjensidige Bank og mange sparebanker. I dag bruker 80 prosent av befolkningen nettbank.


”Med Bjørn på nettet” var min faste spalte i Telecom Revy i 1995 og 1996. Her er en artikkel om nettfilteret CyberPatrol. Foranledningen var at president Bill Clinton hadde undertegnet en ny, amerikansk telekommunikasjonslov som forbød publisering av ”uanstendig innhold” på nettet.


I april 1995 åpnet Telenor Dialog sitt sperreregister som gjorde det mulig å beskytte seg mot pågående telefonselgere. Jeg skrev også om at flyprodusenten McDonnell Douglas’ intranett hadde gjort all flydokumentasjon tilgjengelig for alle ”flyverksteder”. HP hadde verdens største intranett med 99 900 brukere.


Schibsted og Telenor drøftet i 1995 å inngå allianse med BBS (Bankenes BetalingsSentral) for å sikre seg en stor bit av kaken når netthandelen tok av. Telenor hadde nylig overtatt internett-tilbyderen TelePost fra Posten, mens Schibsted kjøpte Oslonett og ville åpne netthandel i desember. Aftenposten og VG inngikk allianser med andre storbyaviser for å utvikle interaktive rubrikkannonser (les Finn.no)


I 1995 var det full avgiftsforvirring på Internett. I følge avgiftsreglene skulle det betales moms på telekommunikasjon, mens informasjonstjenester var fritatt. Artikkelen tok opp forskjellsbehandlingen. Tabellen viste hva oppringt Internett kostet hos fem forskjellige leverandører.


To måneder etter Windows 95-lanseringen, hadde Microsoft solgt 7 millioner eksemplarer i de nordiske land. Det var 350 000 hjemme-PC-er i Norge. På få år hadde Windows skviset ut de gamle operativsystemene. Nå tilbød Microsoft sitt Encarta-leksikon på CD-ROM med automatisk ajourføring fra nett.


”Med Bjørn på nettet” var fast spalte i Telecom Revy i 1995 og 1996. Her fortalte jeg blant annet at reisebyråkjeden Berg-Hansen hadde åpnet Norges første virtuelle reisebyrå på EUnetts portal Nettvik, lenge før flyselskapene tilbød booking på nett.


Artikkelen gjennomgår status for Internett i desember 1995. Norges første internettilbyderne Oslonett, TelePost, PowerTech og EUnet ble alle etablert i 1993. To år senere hadde Internett brutt gjennom i folks bevissthet. – 1996 vil bli det store Internett-året, sa Gisle Hannemyr som grunnla Oslonett. Kommunikasjonen foregikk med 28,8 kbps modem, men ISDN var underveis.